Media omhandler flisespikkeri og små detaljer. Det som bør bekymre mer er krisen vi er inne i, men det får jo stort sett ikke omtale lenger, det er vel ikke noe nytt, eller?
Det har vært handel og vandel så og si i alle tider. Fra tidenes morgen har det vært gjeldende; kjøp billig, selg dyrt.
Det heter finanskrise. Jeg reagerer med litt undring på ordet finanskrise. Slik jeg forstår finans så er formålet å allokere ressurser og midler enten det gjøres gjennom notering av aksjer eller låneopptagelser eller hva som helst ellers. Med andre ord man ønsker å flytte ressurser dit de gjør mest nytte. Jeg skjønner ikke helt hvordan det kan være krise på grunn av en slik allokering. Det er jo tross alt bare å flytte noe fra A til B.
Det er nyttig med finans når jeg får en god ide og går til banken for å spørre om lån. Etter litt frem og tilbake får jeg pengene og begynner å realisere ideen. Pengene jeg fikk var innskuddet til en annen som akkurat da ikke hadde en like god ide. Både jeg og den med innskuddet håper min ide er god nok til å kunne betale tilbake mitt lån. Med andre ord min ide og virksomhet blir mer verdt så lenge jeg betaler ned min gjeld. Det er noe jeg kan gjøre så lenge jeg kjøper billig og selger dyrt.
Tvert om har det vel egentlig vært de siste år. Så vidt jeg vet har for eksempel USAs gjeld økt i takt med økte verdier (aksjeverdier) de senere år. Det er vel bare siden ifjor og inntil noen måneder siden at verdien av aksjene har blitt redusert. Samtidig har verdien av gjelden økt. Når gjelden øker så må vel det bety at man ikke betaler nok ned på den eller at man egentlig blir fattigere, ikke rikere.
Hadde jeg børsnotert min virksomhet og ide i 2005 så ville den vært mer verdt i 2007 selv om gjelden min økte. Eiendelene mine økte jo også i verdi. Sågar, eiendelene mine ble så mye verdt at jeg kunne låne mer og satste enda hardere. Både jeg, den som gav meg innskuddene og mange med hadde stor tro på min ide og vi tror fremtiden vil bringe store inntekter. Så lenge tilstrekkelig mange tror det samme så går jo det an. Og det gikk det jo, en stund...
Mange sier nå at den verste delen av finanskrisen er over eller i hvert fall snart over. Hvordan kan finanskrisen være over når aksjeverdiene de siste månedene har økt samtidig som verdien av gjelden har økt mer enn det man eier? Optimismen spirer, men man kjøper fortsatt ikke billig og selger dyrt.
USA låner penger av blant annet Norge og Kina og vips så går alt så meget bedre. Vil aksjemarkedet stige i verdi også når dette skal betales tilbake? Har aksjemarkedet tatt inn over seg hvor mye som skal betales tilbake? Oops, alle indikatorer er jo såvidt i bedring, spiller det egentlig noen rolle - tja, 1 minus 2 er jo fortsatt pluss 1?
Er det hele en allokering av noe som ikke fins?
Kanskje det er litt mer enn en finanskrise? Ett system i krise? Eller ett skifte av makt; vest til øst?
søndag 30. august 2009
lørdag 29. august 2009
Valgets kvaler
Nå er det snart valg igjen. Jeg prøvde ett par ”valgomater” på nettavisene og det viser seg at jeg skal stemme enten Høyre eller Arbeiderpartiet.
I disse ”valgomatene” er det vektede spørsmål med utfall som avgjør politisk preferanse. Jeg kunne ikke vært medlem av ett parti. Min mening fra sak til sak er helt fra SV til venstre til FRP på høyre. Noe her og noe der. Derfor havner jeg vel også da rundt midten ett sted sånn i sum. Etter ”valgomaten” prøvde jeg å reflektere litt rundt hva jeg egentlig mener om ditt og datt og her er hva jeg fant ut;
Rødt; ja da ser jeg rødt.
Jeg sympatiserer med SV fordi de ønsker likhet for alle. Jeg tror jeg kunne vært halv-kommunist, i teorien, men kun i teorien. I praksis vet jeg bedre. Jeg liker ikke SV fordi de etter min mening lever i en ”drømmeverden” hvor de skal ut i verden og redde alt og alle (alle utenom ”FRP-rasistene”). Det er for mye Blindern teoretikere og idealistiske drømmere i SV. De lider av mindreverdighetskomplekser – ingen skal få lov til å tjene penger eller gjøre suksess med noe. Alle skal jobbe med u-hjelp på dagtid og sitte i ideologiske kollokvie grupper på kveldstid. SV er for mye fjas og tull.
Jeg sympatiserer med AP fordi de ønsker å beholde offentlig kontroll og går imot privatisering. Jeg tror ikke noe på at privat næringsliv kan drive noe bedre enn offentlig. Fra en privat bedrifts ståsted er det offentlige en glimrende kunde. Betaler godt, betaler i tide og pruter sjelden. Svaret på å gjøre offentlige tjenester bedre og rimeligere er allikevel ikke å privatisere. Bare i teorien er det fritt marked hvor man vil oppnå lavere kostnader. Vi trenger flere sykepleiere og politi som jobber i "felten", men vi trenger ikke flere til å regne på toll og skatter. Per i dag jobber nesten 30% av sysselsatte i offentlig sektor. Jeg lurer på hvor mange som flytter papirer, sitter i unyttige møter eller taster på systemer. Jeg liker ikke AP fordi det er ett byråkratiparti som finansierer sine løfter med snikskatter. I tillegg virker det som om det er samrøre og kammeraderi over hele linja.
Jeg sympatiserer med Venstre fordi de er smarte nok til å skaffe seg litt makt uten nesten å ha velgere. En svakhet ved styresettet?
Senterpartiet har jeg ikke lagt særlig merke til siden Nei til EU.
KrF er ganske usynlige, hvor ble det av han presten?
Jeg sympatiserer med Høyre fordi de er de eneste som virker å forstå betydningen av bedriftenes behov som til syvende og sist er alles behov. Arbeidet med å bygge grunnlaget for fremtidens inntektskilder er veldig viktig. Utdanning og forskning er viktige områder. For å eksportere noe og tjene penger på det må man kunne skape noe. Vi trenger mye mer fokus på realfag. Idag utdannes det altfor mange "forvaltere". Skal vi opprettholde en viss grad av dagens forbruk i fremtiden må vi kunne selge noe ut av landet, varer og tjenester, ikke bare råvarer som fisk, olje og gass. Tatt dagens lønnsnivå i betraktning må vi være ekstremt dyktige og spesialiserte skal vi konkurrere med for eksempel indere og kinesere. Jeg liker ikke Høyre fordi de mener å tro at privatisering er løsningen på alt. Glorifiseringen av USA synes jeg blir for dumt.
Jeg sympatiserer med Fremskrittspartiet fordi de sier det andre ikke er modige nok til å si. De har min støtte i å begrense innvandring og asyl med strengere krav og økt kontroll. De har ikke min støtte i alle virkemidlene de vil bruke. At mange, veldig mange, mennesker rundt om i verden sulter og har det forferdelig er ingen nyhet. Men løsningen på det er ikke å lokke asylanter og flyktninger til Norge. Det hjelper helt sikkert den enkelte, men fordekker årsaker og døyver samvittigheten til beslutningstakere og samfunnet generellt. Dagens politikk er naiv og skaper grobunn for organisert kriminalitet. Jeg liker ikke Fremskrittspartiet fordi jeg tror rett og slett ikke på mye av hva de sier. Fremskrittspartiet vil ha i pose og sekk – det er ikke mulig. Her må mye tas med en klype salt.
Ett annet viktig spørsmål er miljø. Alle vil "redde" miljøet, men ingen vil ta tak i de bakenforliggende årsakene; ukontrollert befolkningsvekst og ukontrollert forbruk. Etter min mening er drivhuseffekt, matmangel, utarming av jord, vannmangel og så videre ett resultat av overbeskatning av jordas ressurser. Alle partier, ihvertfall til dels, synes å være enige om at noe må gjøres, men ingen tør ta steget til å virkelig diskutere hva som kan gjøres, det er ikke politisk korrekt. Det ender nok med en utredning med en holdningskampanje og økte bensinavgifter som resultat.
Siv Jensen og Mullah Krekar
Tror Frp-regime vil gi rentesjokk
Willoch foretrekker H-V-KrF
Respektløst?
I disse ”valgomatene” er det vektede spørsmål med utfall som avgjør politisk preferanse. Jeg kunne ikke vært medlem av ett parti. Min mening fra sak til sak er helt fra SV til venstre til FRP på høyre. Noe her og noe der. Derfor havner jeg vel også da rundt midten ett sted sånn i sum. Etter ”valgomaten” prøvde jeg å reflektere litt rundt hva jeg egentlig mener om ditt og datt og her er hva jeg fant ut;
Rødt; ja da ser jeg rødt.
Jeg sympatiserer med SV fordi de ønsker likhet for alle. Jeg tror jeg kunne vært halv-kommunist, i teorien, men kun i teorien. I praksis vet jeg bedre. Jeg liker ikke SV fordi de etter min mening lever i en ”drømmeverden” hvor de skal ut i verden og redde alt og alle (alle utenom ”FRP-rasistene”). Det er for mye Blindern teoretikere og idealistiske drømmere i SV. De lider av mindreverdighetskomplekser – ingen skal få lov til å tjene penger eller gjøre suksess med noe. Alle skal jobbe med u-hjelp på dagtid og sitte i ideologiske kollokvie grupper på kveldstid. SV er for mye fjas og tull.
Jeg sympatiserer med AP fordi de ønsker å beholde offentlig kontroll og går imot privatisering. Jeg tror ikke noe på at privat næringsliv kan drive noe bedre enn offentlig. Fra en privat bedrifts ståsted er det offentlige en glimrende kunde. Betaler godt, betaler i tide og pruter sjelden. Svaret på å gjøre offentlige tjenester bedre og rimeligere er allikevel ikke å privatisere. Bare i teorien er det fritt marked hvor man vil oppnå lavere kostnader. Vi trenger flere sykepleiere og politi som jobber i "felten", men vi trenger ikke flere til å regne på toll og skatter. Per i dag jobber nesten 30% av sysselsatte i offentlig sektor. Jeg lurer på hvor mange som flytter papirer, sitter i unyttige møter eller taster på systemer. Jeg liker ikke AP fordi det er ett byråkratiparti som finansierer sine løfter med snikskatter. I tillegg virker det som om det er samrøre og kammeraderi over hele linja.
Jeg sympatiserer med Venstre fordi de er smarte nok til å skaffe seg litt makt uten nesten å ha velgere. En svakhet ved styresettet?
Senterpartiet har jeg ikke lagt særlig merke til siden Nei til EU.
KrF er ganske usynlige, hvor ble det av han presten?
Jeg sympatiserer med Høyre fordi de er de eneste som virker å forstå betydningen av bedriftenes behov som til syvende og sist er alles behov. Arbeidet med å bygge grunnlaget for fremtidens inntektskilder er veldig viktig. Utdanning og forskning er viktige områder. For å eksportere noe og tjene penger på det må man kunne skape noe. Vi trenger mye mer fokus på realfag. Idag utdannes det altfor mange "forvaltere". Skal vi opprettholde en viss grad av dagens forbruk i fremtiden må vi kunne selge noe ut av landet, varer og tjenester, ikke bare råvarer som fisk, olje og gass. Tatt dagens lønnsnivå i betraktning må vi være ekstremt dyktige og spesialiserte skal vi konkurrere med for eksempel indere og kinesere. Jeg liker ikke Høyre fordi de mener å tro at privatisering er løsningen på alt. Glorifiseringen av USA synes jeg blir for dumt.
Jeg sympatiserer med Fremskrittspartiet fordi de sier det andre ikke er modige nok til å si. De har min støtte i å begrense innvandring og asyl med strengere krav og økt kontroll. De har ikke min støtte i alle virkemidlene de vil bruke. At mange, veldig mange, mennesker rundt om i verden sulter og har det forferdelig er ingen nyhet. Men løsningen på det er ikke å lokke asylanter og flyktninger til Norge. Det hjelper helt sikkert den enkelte, men fordekker årsaker og døyver samvittigheten til beslutningstakere og samfunnet generellt. Dagens politikk er naiv og skaper grobunn for organisert kriminalitet. Jeg liker ikke Fremskrittspartiet fordi jeg tror rett og slett ikke på mye av hva de sier. Fremskrittspartiet vil ha i pose og sekk – det er ikke mulig. Her må mye tas med en klype salt.
Ett annet viktig spørsmål er miljø. Alle vil "redde" miljøet, men ingen vil ta tak i de bakenforliggende årsakene; ukontrollert befolkningsvekst og ukontrollert forbruk. Etter min mening er drivhuseffekt, matmangel, utarming av jord, vannmangel og så videre ett resultat av overbeskatning av jordas ressurser. Alle partier, ihvertfall til dels, synes å være enige om at noe må gjøres, men ingen tør ta steget til å virkelig diskutere hva som kan gjøres, det er ikke politisk korrekt. Det ender nok med en utredning med en holdningskampanje og økte bensinavgifter som resultat.
Siv Jensen og Mullah Krekar
Tror Frp-regime vil gi rentesjokk
Willoch foretrekker H-V-KrF
Respektløst?
Velkommen
Hei
da skal jeg blogge jeg og. Få spredd mine kommentarer på web. Jeg vil skrive om det som måtte interessere meg der og da. Forhåpentlig er det interessant for andre enn bare meg.
da skal jeg blogge jeg og. Få spredd mine kommentarer på web. Jeg vil skrive om det som måtte interessere meg der og da. Forhåpentlig er det interessant for andre enn bare meg.
Abonner på:
Innlegg (Atom)