Valgets kvaler

Nå er det snart valg igjen. Jeg prøvde ett par ”valgomater” på nettavisene og det viser seg at jeg skal stemme enten Høyre eller Arbeiderpartiet.

I disse ”valgomatene” er det vektede spørsmål med utfall som avgjør politisk preferanse. Jeg kunne ikke vært medlem av ett parti. Min mening fra sak til sak er helt fra SV til venstre til FRP på høyre. Noe her og noe der. Derfor havner jeg vel også da rundt midten ett sted sånn i sum. Etter ”valgomaten” prøvde jeg å reflektere litt rundt hva jeg egentlig mener om ditt og datt og her er hva jeg fant ut;

Rødt; ja da ser jeg rødt.

Jeg sympatiserer med SV fordi de ønsker likhet for alle. Jeg tror jeg kunne vært halv-kommunist, i teorien, men kun i teorien. I praksis vet jeg bedre. Jeg liker ikke SV fordi de etter min mening lever i en ”drømmeverden” hvor de skal ut i verden og redde alt og alle (alle utenom ”FRP-rasistene”). Det er for mye Blindern teoretikere og idealistiske drømmere i SV. De lider av mindreverdighetskomplekser – ingen skal få lov til å tjene penger eller gjøre suksess med noe. Alle skal jobbe med u-hjelp på dagtid og sitte i ideologiske kollokvie grupper på kveldstid. SV er for mye fjas og tull.

Jeg sympatiserer med AP fordi de ønsker å beholde offentlig kontroll og går imot privatisering. Jeg tror ikke noe på at privat næringsliv kan drive noe bedre enn offentlig. Fra en privat bedrifts ståsted er det offentlige en glimrende kunde. Betaler godt, betaler i tide og pruter sjelden. Svaret på å gjøre offentlige tjenester bedre og rimeligere er allikevel ikke å privatisere. Bare i teorien er det fritt marked hvor man vil oppnå lavere kostnader. Vi trenger flere sykepleiere og politi som jobber i "felten", men vi trenger ikke flere til å regne på toll og skatter. Per i dag jobber nesten 30% av sysselsatte i offentlig sektor. Jeg lurer på hvor mange som flytter papirer, sitter i unyttige møter eller taster på systemer. Jeg liker ikke AP fordi det er ett byråkratiparti som finansierer sine løfter med snikskatter. I tillegg virker det som om det er samrøre og kammeraderi over hele linja.

Jeg sympatiserer med Venstre fordi de er smarte nok til å skaffe seg litt makt uten nesten å ha velgere. En svakhet ved styresettet?

Senterpartiet har jeg ikke lagt særlig merke til siden Nei til EU.

KrF er ganske usynlige, hvor ble det av han presten?

Jeg sympatiserer med Høyre fordi de er de eneste som virker å forstå betydningen av bedriftenes behov som til syvende og sist er alles behov. Arbeidet med å bygge grunnlaget for fremtidens inntektskilder er veldig viktig. Utdanning og forskning er viktige områder. For å eksportere noe og tjene penger på det må man kunne skape noe. Vi trenger mye mer fokus på realfag. Idag utdannes det altfor mange "forvaltere". Skal vi opprettholde en viss grad av dagens forbruk i fremtiden må vi kunne selge noe ut av landet, varer og tjenester, ikke bare råvarer som fisk, olje og gass. Tatt dagens lønnsnivå i betraktning må vi være ekstremt dyktige og spesialiserte skal vi konkurrere med for eksempel indere og kinesere. Jeg liker ikke Høyre fordi de mener å tro at privatisering er løsningen på alt. Glorifiseringen av USA synes jeg blir for dumt.

Jeg sympatiserer med Fremskrittspartiet fordi de sier det andre ikke er modige nok til å si. De har min støtte i å begrense innvandring og asyl med strengere krav og økt kontroll. De har ikke min støtte i alle virkemidlene de vil bruke. At mange, veldig mange, mennesker rundt om i verden sulter og har det forferdelig er ingen nyhet. Men løsningen på det er ikke å lokke asylanter og flyktninger til Norge. Det hjelper helt sikkert den enkelte, men fordekker årsaker og døyver samvittigheten til beslutningstakere og samfunnet generellt. Dagens politikk er naiv og skaper grobunn for organisert kriminalitet. Jeg liker ikke Fremskrittspartiet fordi jeg tror rett og slett ikke på mye av hva de sier. Fremskrittspartiet vil ha i pose og sekk – det er ikke mulig. Her må mye tas med en klype salt.

Ett annet viktig spørsmål er miljø. Alle vil "redde" miljøet, men ingen vil ta tak i de bakenforliggende årsakene; ukontrollert befolkningsvekst og ukontrollert forbruk. Etter min mening er drivhuseffekt, matmangel, utarming av jord, vannmangel og så videre ett resultat av overbeskatning av jordas ressurser. Alle partier, ihvertfall til dels, synes å være enige om at noe må gjøres, men ingen tør ta steget til å virkelig diskutere hva som kan gjøres, det er ikke politisk korrekt. Det ender nok med en utredning med en holdningskampanje og økte bensinavgifter som resultat.

Siv Jensen og Mullah Krekar

Tror Frp-regime vil gi rentesjokk

Willoch foretrekker H-V-KrF

Respektløst?